Anita Synøve Spets

Så trist å høre om din bortgang. Du var en viktig del av min oppvekst, og har vært i mine tanker siden jeg var liten

Kjære Bjørn Terje, Ingunn, Trine, Heidi, Siri, Morten og dokkers familier. Så trist, så trist å høre at Anita måtte gi tapt til slutt. Det kom som et sjokk å få meldingen den 18. mai. Varme tanker til dokker som har mista den aller næreste og kjæreste. Takk til dokker for at vi kan samles til minnestund. Anita har betydd mye for meg i mitt arbeid på Hommelvik ungdomsskole. Spesielt da æ kom som ung, fersk og ganske uerfaren lærer til ungdomsskolen. Æ hadde fått 5 klasser i naturfag og to klasser i gym. Hadde ingen -verken faglig bakgrunn eller praktisk erfaring med gym i store ungdomsklasser. Anita ble en viktig støttespiller og rådgiver for meg. Den dama,- høy og flott, slank og sprek, og veldig rolig, positiv og imøtekommende. Æ var egentlig helt skutt etter en arbeidsdag, kom hjem og hadde mer enn nok med å ta meg igjen på sofaen. Hadde jo ikke barn da. Og der hadde du Anita med 5 små barn hjemme og full jobb. Va det virkelig mulig Ja, det va det. For Anita og Bjørn Terje. Dette var i 1978. 44 år siden. Og vi ble nære kollegaer i mange år. Anita ga mye av seg sjøl i jobben, alltid godt forberedt til undervisning i store klasser, og hadde stor omsorg for enkeltelever som trengte å bli sett. Spesielt fremmedspråklige elever. Hun var en pioner på området, tok videreutdanning i fagområdet og ble en viktig samtalepartner for kollega som fikk ansvar for fremmedspråk. Ho søkte stadig ny faglig utdanning og påfyll, i engelsk, i spansk i sosped bl.a. Og ho så ikke bare elvene, men også oss kollega. Alltid oppmerksom i forhold til deg, ga komplimenter og ros for hårfrisyre, klær og ting vi sa eller gjorde. Ho kunne se når det var tunge dager. «Nå ser eg at du er sliten, Anne-Lise, kunne ho si, og strøk en finger over sinte-rynka i panna mi. Men ho var ikke særlig god til å ta imot komplementer eller anerkjenne sin egen dyktighet. Ho snakka seg sjøl ned. Anita var ikke bare engasjert i skolen og elevene, men var levende opptatt av mat og helse, av matsikkerhet, av natur og miljø-spørmål og fredsarbeid. Ho kom stadig med viktige artikler som ho anbefalte oss å lese. «Du skulle vært politiker, Anita, politikken trenger sånne som deg» Nei, eg har ikkje greie på politikk, sa ho. E er bare opptatt av det som skjer rundt oss. Da det ble oppretta eget tilbud i voksenopplæringa -norsk for fremmedspråklige voksne i Malvik, valgte Anita å slutte i ungdomsskolen. Litt roligere skolehverdag kanskje, med færre elever, voksne motiverte, og med utfordringer som lå hennes hjerte nært. Og æ beundra Anita som valgte kom tilbake igjen til ungdomsskolen da dette tilbudet ble flytta til byen. Ho kom tilbake til fulle klasser med engelskundervisning, med spansk og diverse. Da var ho rundt 62 år. Like engasjert i elevene, like godt forberedt. Det kunne være tøft mange ganger. Og æ merka en litt tøffere holdning hos ho. Når ho kom ut på arbeidsrommet ganske kjørt etter en time med 29 elever i engelsk med tilrettelagte opplegg for ulike læringsnivå, der ikke alle elvene var like motiverte. Det kan vær veldig krevende å stå i. «E bare sier til meg sjøl at så lenge eg gjør så godt eg kan, så skal eg være fornøyd.» Så bra, Anita. Og du gjorde alltid på godt du kunne, og du har all grunn til å være tilfreds med det. Ikke nok med at ho jobba til ho ble 65 år, ho kom også tilbake til skolen 3 år etter som vikar i spansk. Like engasjert. Takk Anita, for alle gode minner, for nært samarbeid, fine samtaler og alt æ fikk oppleve i lag med deg. Og på vegne av Hommelvik ungdomsskole vil æ formidle en takk for alt du ga gjennom alle årene som lærer. Vi lyser fred over ditt minne.

Takk for at vi fikk lov å bli kjent med deg. Du var et fint menneske!